Kveld barnas dag

02.12.2006 Kategori Upublisert/blogg

Å tolke mine egne intensjoner. Begrunne mine egne handlinger her jeg står alene med et kamera i en stor menneskemengde i en landsby i et fremmed land, det er barnas festkveld, og de voksne er med som følge. Den ensomheten jeg av og til føler; konkret, fordi jeg faktisk er alene her og har vært det lenge, den blir større i mengden. Og følelsen av å stå utenfor blir også påtakelig; jeg skjønner egentlig ikke hva som skjer rundt meg og det syntes sikkert på meg. Det synes på meg. Jeg lurer på hvorfor jeg velger dette, og så, om jeg virkelig har valgt det, eller om det er tilfeldigheter som har ført meg akkurat hit, akkurat nå. Innimellom er jeg sliten av ingenting eller jobber for to. Hvorfor gjør jeg ting vanskelig? Hvorfor bygger jeg ikke et hus sammen og lager en kjent form på livet. I øyeblikket jeg tenker dette møter jeg blikket til en mann, litt yngre enn meg selv, han står sammen med en kvinne og de holder om hverandre. Mannen ser hyggelig ut, han er vennlig innstilt til alt og alle i kveld, men ikke meg. Meg blir han usikker av.

Han ser noe og ser vekk, jeg ser noe i ham, restene av det han så i meg, og jeg liker det ikke. Før ville jeg hatt behov for å forklare meg, eller slå, stå opp på en kasse og tale, men føler nå bare et sekunds uvelhet, før denne tanken: Hva har han tolket, for han har ikke tolket meg, for jeg vet ingenting. Kanskje jeg har en større plan. Kanskje jeg tester ut noe for å oppnå et felles gode. Ja, kanskje det.

 

Lignende artikler


RSS