Åpning

13.02.2007 Kategori Upublisert/blogg

Det er en så hårfin balanse mellom det åpne og det patetiske. Det fuktige underlaget blir marmorert av slike utsagn; da som ytterligheter.
Tørt/vått, sol/skygge, avføring/plante. I en situasjon hvor det ikke lenger er mulig å ta et skritt tilbake, og uten billige plastbriller, virker hele scenariet isolert, og isolert sett blir det umulig å si hva som er f. eks lysegrått og mørkegrått.
Til og med farger kan bli uidentifiserbare - særlig området oliven, oker, kobber - i lys som heller mot rødt, kanskje gult (men aldri blått). Og lyssetting og farger er ikke ubetydelig for det er dette som former kroppen og hodet mitt rundt meningene og erfaringene.

Ok. Situasjonen er altså denne:
Jeg rekognoserer, oppsummerer, gjør opp status uten å se framover. Vil forsøke å forme akkurat dette til et nullpunkt der jeg slukker og lukker og skal til og snu meg. Ha med alt viktig, ha med alt uviktig, men likevel som i pene skuffer, ikke et levende virus i kroppen.
Er dette åpenhet?
I så fall, hvem vil høre på når jeg ikke en gang kan garantere for sannheten

Dette har skjedd: Reglene for vennskap ble skrevet om mens jeg var i utlandet for å kjøpe en dress og for å finne noe å savne noe fra. Det var blitt ventelister, gode gjerninger, vennlig omtale, øyne, tenner, svette, parfyme, sex. En kjæreste jeg hadde hatt kom endelig opp fra kjelleren med gamle hatteesker hun ikke torde åpne. Andre samlet seg på institusjoner og var enige. En hver form for regnskap var utelatt fra reglene, ingen metoder eller metaforer fra kjøp og salg skulle lenger få avgjøre vennskapens ånd og bånd.
Og hva så? Og hva da?
Skal vi føle enda mer? Og hvem er du i mitt vi

La oss si det sånn: Det gikk da bra med oss, gjorde det ikke? Vi er jo her og der med stor ytre letthet, se på mange av de andre. Er det alltid slik at de som vil forandre verden mest får gjort minst? For det må vi innrømme at hittil har resultatene vært magre. Noen fantastiske barn, jovisst, noen snutter av velbehag, en fin trebåt og perler på en snor, dyrkjøpt kunnskap jeg aldri får solgt videre. Og det er da det vipper over i det patetiske. Det finnes en annen måte


RSS