Klipp

09.07.2009 Kategori Upublisert/blogg

Dro til frisøren i går, tyrkerne nederst i Markveien. Min faste mann der, han unge, var ikke der, men bare sjefen, den butte, halvgamle, mutte. Jeg hadde sett ham klippe en gang og det så ut som en eneste lang nesepilling; uengasjert og grisete.
Klokka var litt over elleve, det var yr i lufta, tvers gjennom grått og vått, men merkelig mildt til å være i romjula. Jeg bare måtte ha en klipp, følte meg inngrodd og sliten, som om håret tappet meg for krefter, som en omvendt Samson - mannen med de syv flettene og gåten om honningen i løvekadaveret.
   Og det var akkurat denne tanken; Samsons grusomme skjebne, som fylte hodet mitt da jeg gikk rett inn i frisørsalongen uten å sjekke om min mann var der. Jeg registrerte at salongen var tom, men var mest opptatt av å huske Samsons gåte. Den begynte så uskyldig, gjorde den ikke? på bryllupet hans, en slags arrogant lek med sine 24 filisterforlovere, og det endte med at han tente på halene til 24 rever og sendte dem ut på jordene til filisterne slik at alt brant ned. Så hevnet filisterne seg ved å drepe bruden og brudens far som igjen fikk Samson til å drepe de 24 egenhendig (og 24 til?).
   Out of the eater, something to eat; out of the strong, something so sweet ... ser jeg nå at gåten var, og svaret var altså en bikube i et løvekadaver, men dette kom jeg ikke på inne hos frisøren.
   Den mutte butte kom ut fra bakrommet med sin deprimerende bart og pølsefingre, snufset, nøs og sukket tungt så magen gjorde et lite gummiplopp.
   Han pekte på en knagg og gikk bort til stolen nærmest vinduet; lidende, fylt av den eksistensielle tomhet som antakeligvis fyller alle verdens frisører en gang i mellom når det nok en gang går opp for dem at det aldri kommer til å bli slutt på hårvekst.
   Men Samson? Hva skjedde med ham? Man skulle vel kunne håpe at han fortjente litt lettere tider etter det mislykkede bryllupet. Men nei, da, mer dametrøbbel i vente. Han ble forelska i Delilah, dama som forrådte ham for en haug sølvpenger og etter hvert også avslørte hemmeligheten om at styrken lå i håret hans. Hun tok seg selv av klippingen og av en eller annen grunn jeg ikke husker svidde ut øynene på ham også, før hun overlot ham til filisterne som brakte ham til Gaza (som jeg husker fordi jeg trodde at bandet "Eyeless in Gaza" refererte til Samson, men det gjør det visst ikke, det skal visst bare være en overskrift fra Daily Mirror etter en av israelernes røvertokter på begynnelsen av 80-tallet.)
   Med Samson grusomme skjebne i hodet kan man ikke stikke av fra en tyrkisk frisør fordi han er butt og mutt. Jeg henger fra meg jakka og setter meg.
   Han klipper. Den butte magen stryker borti meg gang på gang, blekksprutkonsistens, gummi og harskt fett, og jeg forsøker å tenke på min pre-tyrkiske frisør og hennes berøringer, men det går ikke for dagens frisør er så markant til stede med sukk og stønn mens han går over håret mitt med en vanlig husholdningssaks med oransje håndtak og en lys irrgrønn barnekam med et eller annet motiv og et par manglende tenner i medisterklasene av noen hender.
   Han er så daff og så slapp som en gummimann kan være.
   Det later til at han prøver å slippe unna med færrest mulig antall klipp, så han tar mye hår av gangen. Da han mister kammen på gulvet stønner han ekstra tungt og blir stående å se på den der den ligger nede på gulvet. Den eksistensielle tomheten er håret fra å vinne, jeg kan se at han vurderer å gi opp karrieren framfor å plukke den opp, og jeg tenker på henne og lurer på hvor hun er og hva hun driver med og hvorfor jeg med ett ikke vet noe som helst om slike ting lenger.
   Jeg prøver å samle krefter, prøver å føle meg som Samson før alt dametrøbbelet, men føler meg mer som en tung tyrkisk frisør med to dager gammelt etterbarberingsvann og nesten tette neseganger der all luft både må ut og inn.
Han plukker opp kammen. Han gjør seg ferdig på godt under fem minutter, kliner i noe hårgelé og viser meg bakhodet i et speil. Det ser for jævlig ut, og jeg vil bare vekk, dra til min gamle frisør, min kvinnelige frisør, bestille time hos henne; damekontakt uten dametrøbbel.  
   Jeg kommer på noe, og til min egen overraskelse ber jeg ham om å vise meg bakhodet mitt en gang til. Kan ikke huske sist jeg så det.
   Det er også meg, tenker jeg.
   Betaler hundre og tjue kroner og går.


RSS