Dette er dikt, iscenesatt tungetale, meget nøye kalkulerte selvmotsigelser skrevet med bittesmå korssting på poetens overarmer. Dette blir det muskler av: Nennsomme bestemorshender, vakre maskiner, det eneste dyret på tundraen Løver & Tigre, olje og bakelittsmuler, kjærlighetssedler, støt (nakennakken og bueryggbuen).
Jeg har
Jeg har gjemt hemmelige ord
og magiske tegn
i landskapet av kroppen din
Jeg har risset dem inn
skjult dem i daler bak berg
laget skulpturer
på sletter
gjemt bittesmå perler i store skoger
hvisket hellige besvergelser
i kløfter og folder
hengt opp stjerner for å finne veien
og lagt igjen biter av hud
til kaldere dager
Er det noen som tyder mine koder?
Finner mine gjemmesteder
og krysser veier jeg har gått opp?
Eter perlene som druer
tenner sigaretter på stjernene
spytter ut huden?
Deler av meg vet jeg ikke hvor er
de ligger som avfall
i to fremmede kropper